[ramme src = ”http://www.thatmutt.com/web/wp-content/uploads/2014/09/ace-the-black-lab-mix-on-the-prairie.jpg” mål = ”_ self” bredde = ”689 ″ høyde =” 387 ″ alt = ”Black Lab Mix Ace on the Prairie” Align = ”Center” PrettyPhoto = ”False”] den “eldre” jeg blir, jo vanskeligere blir det til miste en hund.
Hvert tap er vanskelig, men jeg har blitt enda mer koblet til hver hund som følger med.
Dette sier mer om meg så vel som hvor jeg er i livet enn det sier om hundene.
Hadde familiens hund Brittni gått inn i livet mitt da jeg var 24 mot 14, ville forbindelsen vår vært ekstremt annerledes. Ikke bedre, bare annerledes.
Jeg ønsker at livet hennes kunne ha overlappet med mitt nåværende hundemasse, men det fungerte ikke på den måten.
Og nå som ACE er ekstremt mye middelaldrende, har han hatt en rekke hundekompiser bort.
Dette skjer ofte når du er en eldre hund, antar jeg. Ess virker ikke uheldig med det som jeg er.
Flere kompiser av meg som gikk ut i tillegg til å omfavne sine aller første hunder rundt nøyaktig samme tid jeg gjorde, er nå på deres andre hunders runde.
Jeg er så glad for at jeg ikke er på det tidspunktet heller ennå.
Når jeg tror på det fremtidige tapet av hunden min, har en ting som hjelper til å forstå at disse kompisene siden har gått videre til å omfavne nye hunder, så vel som nå liker de samt bånd med disse hundene like mye. (I det minste fra mitt synspunkt.)
Det er ikke alltid det vi vil høre når vi mister en hund. Det er vanskelig å forestille seg “å gå videre”, men det er hyggelig å forestille seg å oppdage en til å elske, med tiden.
Da en flott kompis mistet hunden sin nylig, husker jeg at hun sa: “Hvorfor er dette så vanskelig?”
Det er siden vi er så nær hundene våre, sa en kompis til. Ofte, mye bedre enn vi er for menneskene i livene våre. Vi tar med hundene våre inn i sengene våre. Vi holder dem. Vi tar dem med når de er syke.
Ja, dette er sant. I tillegg til at de ser oss på vårt mest utsatte, også i så mange scenarier i deres korte liv.
Hver hund er spesiell på sin egen måte. Vi er bare så heldige at vi får dele livene våre med dem.
Kompisen min Erin komponerte på bloggen hennes, “Er det ikke fantastisk at vi alle får de aller beste hundene?”
Ja. Det er.
Hva er en av tingene du liker mest med din nåværende hund?
Signer så mye som å få ekstra materiale i mitt to-ukentlige nyhetsbrev: